Du är inte inloggad.
I dag gikk Solvors kjære Ranko bort.
Jeg var så heldig i sin tid å ta i mot henne og kullsøskenene hennes da de ble født for neste 13 år siden.
Det var et kull på 5 valper hvorav 4 ble champions!
Ranko var en av Norges mest premierte Shiba med en lang utstillings karriere med mange høydepunkter. Sist i Pinsen på Japan spesialen gjorde hun det godt som veteran på alle 3 utstillingene.
Ranko var en meget spesiell hund, det kan alle som har møtt henne bekrefte.
Jeg har fått lov til å følge hennes liv og jeg tror ikke en hund kunne ha hatt det bedre en det Ranko hadde hos Solvor. Masse tur og mye kjærlighet!
Takk Solvor for det gode livet du ga henne!
Jeg fikk også følge Ranko helt til siste slutt og det var en fin opplevelse. En meget sympatisk og dyktig veterinær som var flink til å forklare og som ga oss mulighet til å få være i fred i sorgens stund.
Ranko ligger begravet i vår hundegravlund sammen med andre av våre hunder og like ved siden av katten Felix som hun var så glad i.
Her jeg sitter å skriver dette er det ikke fritt for at tårene drypper over minnet av denne spesielle og kjære hunden. Min taker går til deg Solvor!
Senast redigerat av Ichiokasow (2009-07-03 18:34:00)
Offline
Vila i frid Ranko 
Offline
Det var en utrolig trist nyhet å få da Solvor ringte og fortalte dette. Trøsten må være at Ranko har hatt et usedvanlig godt shibaliv! Mine tanker går også til Solvor - føler så inderlig med deg!
Hvil i fred, kjære Ranko 

Offline

Mayvor
Offline
Mine tanker går til Solvor og Zenmai!
Jeg har kjent Ranko lenge og fått opplevd henne i hennes eget "rike", Bergen. En hund med stor utstråling og personlighet.
Det er trist når hunder man kjenner blir borte, og man ser seg rundt i sin egen flokk av gamle hunder med en stadig angst for når den første av dem blir borte....
I kveld tenner jeg lys over minnet til Ranko og Dairin, verden beste akita, som gikk bort 1. juli, også han nesten 13 år gammel.
Senast redigerat av Ak-inu-ba (2009-07-03 20:01:55)
Offline
Kjære Ranko!
Det gikk så alt for fort på slutten. Så fort at jeg ikke var helt klar ennå. Jeg visste etterhvert at det var kreft du hadde. Og jeg skjønte at du kanskje ikke ville overleve sommeren. Men allerede nå? Sommeren var så vidt startet. Vi hadde så mange fjellturer vi skulle gå sammen først, du, Zenmai og jeg, nå som jeg har ferie. Og Guri skulle jo snart komme hjem fra England, og gledet seg til å treffe deg.
Men det hadde kommet sår på tumoren, og jeg så at det var begynt å plage deg. Det kunne jo ikke leges. Jeg ville heller at livet ditt skulle avslutte nå, før du fikk smerter, før livskvaliteten ble særlig påvirket. Senest i natt var du med og løp uten bånd på vår spesielle lille fjelltopp. Det var sånn jeg ville det skulle slutte. Men ikke enda...
Bildet ble tatt i dag morges. Vi skulle bare få ha noen få timer til sammen:
Her er Ranko i den ennå åpne graven:
Graven er lukket, og jeg skal aldri mer få se min Ranko:
Ennå forstår jeg ikke helt hvordan Zenmai og jeg skal komme over deg. Det gjør vi sikkert aldri. Men om noen dager må vi forholde oss til at du ikke er mer. I England sitter Guri også og gråter, Ranko.
Takk for alle årene vi har hatt sammen. For at du var du. For den rikdommen du ga oss som fikk leve med deg.
Hilsen Zenmai og Solvor
Senast redigerat av Solvor (2009-07-03 21:34:37)
Offline

Jag har aldrig träffat Ranko, men känner nästan att jag känt henne genom Solvors inlägg och berättelser om henne.
Shibavärlden är en drottning fattigare. Himlen är en stjärna rikare.
Offline
Åh så ledsamt. Bergens shibor har mist en underbar personlighet.
Skickar många varma tankar till Solvor och Christen och alla andra som fanns i hennes liv.
Online
Så ledsamt
Många kramar och alla mina tankar till dig Solvor 

Offline
Dette var sterke bilder, Solvor. Tårene triller... God klem til deg og Zenmai fra oss på Risnes

Offline

Offline
Don’t weep for me
Do not stand at my grave and weep
I am not there, I do not sleep
I am a thousand winds that blow
I am the diamond glints on snow
I am the sunlight on ripened grain
I am the gentle autumn rain
When you awaken in the morning’s hush
I am the swift uplifting rush
Of quiet birds in circled flight
I am the soft star that shines at night
Do not stand by my grave and cry
I am not there, I did not die
Mary Elizabeth Frye
Kära Solvor vi sänder dig och Zenmai många varma tankar.
Mvh
Helene L & Peter
Ester, Etsuo & Nisse.
Offline
Mina tårar strömmar nerför mina kinder när jag läser detta. Kuros moster är borta, den fina fina Ranko.
Varma kramar till dig Solvor och Zenmai och alla som stod Ranko nära.
There's A Place In
Your Heart
And I Know That It Is Love
And This Place Could
Be Much
Brighter Than Tomorrow
And If You Really Try
You'll Find There's No Need
To Cry
In This Place You'll Feel
There's No Hurt Or Sorrow
Senast redigerat av Paula (2009-07-04 12:26:43)
Offline
Offline


Offline
Takk for varme ord og tanker.
Senere skal jeg nok glede meg over alle de gode opplevelsene jeg hadde sammen med Ranko. Men i dag er det savnet og sorgen som er sterkest. Sånn er det nok for Zenmai også. Hun er merkelig anonym. Ligger bare på soverommet og sturer.
I kveld skal vi møte Mathias, som var sentral i Ranko sine første år. Han har med seg Ranko sine halvsøstre, Nikko og Kiri. Kanskje det kan døyve litt på sorgen til Zenmai.
Hilsen Solvor
Offline
Fruktansvärt sorglig! Ögonen tåras när jag läser din text Solvor och ser bilderna.. Mina tankar är hos dig och Zenmai 
Vila i frid Ranko 
Offline
tänker på er 
Offline
Såå sorgligt 
Tänker på er 
Offline
Så utrolig tist, Solvor. Vi føler med deg.
Legger ved ett vers jeg syns er så vakkert og passer godt her 
I have made a decision
And it tears me inside
To know you’ll no longer
Be by my side.
I can’t let you suffer
And see you in pain
It was a difficult choice
But I’ll see you again.
I’ll kiss your tiny head
And hold you to my heart
I know you won’t be alone
When we are pulled apart.
I looked into your eyes
And I saw you fade away
Then I held you in my arms
And cried for you to stay.
Hilde
Offline
Jeg har blitt kjent med Ranko og Zenmai, og de har latt hunden vår bli en del av flokken sin etter litt om og men og oppdragelse av den yngre jyplingen.
Det er trist å tenke på at Ranko ikke lenger skal bli med og vise meg vegen, når vi er på turer i Bergen.
Nå må Zenmai alene bestemme hvor vi skal gå ( når jeg nøler), noe jeg forresten tror hun synes er helt greit, selv om hun sikkert savner Ranko i lang tid fremover!
Jeg kalte ofte Ranko for "Give-Us-A-Kiss!", fordi hun pliret med øynene og samlet leppene i en vakker kyssemunn. Spesielt gjorde hun dette når jeg spiste brødskive med ost. Jeg liker ikke at hunder tigger, og Solvor har spurt om jeg synes det er et problem at Ranko kikker slik på meg. "Neida," –svarte jeg en gang dette skjedde, "det er ikke noe problem, hun har allerede fått en liten bit, hun!"
Hvor dum går det an å bli? Det er ikke rart søte, lille GiveUSaKiss kom til meg med uttrykket sitt!
Nå vil hun ikke lenger vise et slikt oppsyn, be om en hundenuss eller en brødskivebit med ost på!
Men det er bedre å tenke på hvor lykkelig, fri, glad , leken og syngende den hunden har vært, og å vite at hun slipper å lide på sine gamle dager.
Takk Ranko,
for fine turer, mange hundenuss og artig lek
Hilsen Harriet
og litt shibajodling fra Iso
–som ennå ikke vet at du ikke finnes mer!
Offline